Del | Tilbake | Skriv ut | Tips en venn

Skimtefjell

Tenk deg en vinterdag med et par minusgrader, nysnø, blå himmel og nykjørte skispor oppe på myrene, eller en sommerkveld ved et av tjernene, hvor stillheten råder. Dette finner du ca en mil nord for Spydeberg sentrum i Skimtefjellområdet. Du får nesten en høyfjellsfølelse kun med drøye 200 m.o.h.

Fra Skimtefjell og Lysefjell ved bronsegravene kan du på klare fine dager kan du se over til fjellpartiene på den andre siden av Oslofjorden og fra stien langs østsiden av Hauglandsfjell kan du se over Øyeren mot Trøgstad. Her kan du også se Monaryggen hvor det er et felt med høye trær som står med god avstand fra hverandre.

Grunneiere på begge sider av fylkesgrensen har vært meget imøtekommende og har tillatt at det er blitt merket og tilrettelagt stier og skiløyper. Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen har godkjent visse trasseer, og å legge klopper ved stiene som går over Gulltjern naturvernområde. Det er blåmerket nesten 2 mil med turstier, og noe tilsvarende med rødmerkede skiløyper.

Området består av jordvannsmyrer og næringsfattig regnvanns myrer, tjern og furukoller, og noe av dette er så spesielt at det er vernet. Her finnes kvitlyng, dvergbjørk, granstarr, molter og pors. Mange dyrearter er avhengi av myrene som spillplass, hekkeområde eller som næringsbiotop. Den sjeldne spissnutefrosken finnes i dette området. Det er tidligere blitt registrert fem spillplasser for orrfugl og et par plasser for tiurleik. Tjernene og myrpyttene er viktige hekkeområder for andefugl, som storlom og smålom. Trane, som regnes som en sårbar art i Norge, finnes også her. Andre fuglearter som du vil kunne se er bl.a. jerpe, gjøk, duetrost og skogsnipe. For en del år tilbake, da det var en fiskedam ved Lyseren, kunne man se fiskeørn svevende høyt på himmelen. Kvistredene i furukronene kronene stod som store monumenter i mange år etter på. Litt spesielt er det også at beveren holder til ved Langtjern og langs bekken forbi Hestehagen.

Parkeringsplasser

I Spydeberg kan du parkere ved Skihytta og lysløypa til SIL, som ligger ved Haugenveien mellom Holli og Godheim. Et annet utgangspunkt er Stegen Stadion som ligger bak Stegenveien 836. Også denne plassen blir brøytet for vinterutfart.

Fra nordenden av Lyseren på Enebakksiden kan du parkere ved Mellom Brevik.

Vinterstid, når det er tilstrekkelig med snø, blir det kjørt opp løyper fra sentrum i Spydeberg og fra Knapstad over Langmosen og Holli. Sporadisk, ved gode forhold, blir det også kjørt løype østover og over Nestengen og opp til lysløypa. Parker gjerne ved Hovin skole.

Skimtefjellhytta

Skimtefjellhytta er det naturlige knutepunktet som binder stiene og løypene i området sammen. Denne ble bygget opp på nytt for noen år siden og driftes av Stegen turnlag, og holdes åpen ved enkelte anledninger. Herfra kan du blant annet se Gaustatoppen og fjellmassene i Telemark over på den andre siden av Oslofjorden, samt Norefjell i Buskerud. Det er reist opp en bautastein med et solkors i 1930 årene av Arnt Sandem.

Under siste verdenskrig, så var den gamle Skimtefjellhytta et tilholdssted for «gutta på skauen».

Fra nov 2009 til nov 2010 har navn som er registrert i boka økt til 3314, en økning på 1008 navn fra forrige sesong! Det vitner om at flere og flere får øynene opp for dette fantastiske turområde.

Historiske veier i Skimtefjellområdet

Rideveien

Går man den blåmerkede turen nordover fra Skihytta og opp til Lysefjell så følger man delvis en gammel ridevei. Dette var den korteste forbindelsen mellom Hovin og Enebakk. På Lysefjell kan man se gravrøyser fra bronsealderen. Bronsealderen i Norge var fra år 1800 til 550 f.kr.

Svenskeveien

Denne veien er markert med blått skilt med gule bokstaver på utvalgte punkter. Veien er stort sett igjengrodd der den ikke går i samme trasé som stinettet. Dette var en vintervei som gikk fra Sverige til Kristiania. Man kom over isen på Øyeren fra Trøgstad og opp ved Sandvig. Videre gikk veien til Sandem, Tomta, vestsiden av Langtjern, over isen på Lyseren til Hallerud. Det var ikke mindre enn fire hvilestuer mellom Øyeren og Lyseren. Fra Hallerud gikk ferden over Jahrhøgden til Mjærvannet. Her var det hvilestue med skjenkerett. Derfra gikk veien over til Vågvann, Langen og inn mot hovedstaden.

Viggo Sørensen, nov. 2010